Vår historie

  • Starten i Japan
  • Første døvemenighet i Korea
  • Til døve på Filippinene
  • Arbeidet på Mindanao
  • Kenya først i Afrika
  • Stor åpenhet i Uganda

Med utgangspunkt i rapportene fra virkestedene skisserer vi litt av KABDs historie:

Lill og Neville Muir møttes i Japan, der de ble gift i 1976. Bibelverset fra Ordsp. 31,8 ble et kall og en rettesnor for det arbeid som lå foran dem: “Lukk opp din munn for dem som er tause, tal saken for dem som holder på å gå til grunne”.

Neville var utdannet døvelærer i Australia og hadde mange års erfaring i samværet og fellesskapet med døve. Lill derimot måtte lære seg tegnspråk for første gang i tillegg til koreansk tale da de dro til Sør-Korea  i 1978. De hadde en amerikansk organisajon, World Opportunities International, som garanterte for seg overfor myndighetene, men som ikke betalte deres lønn eller arbeidsbudsjett. Det var det venner og frivillige givere som bidro med. Likevel har de hele tiden hatt et nært forhold til denne organisasionen, og det er på grunn av denne tilknytningen at arbeidet ofte ble kalt WOI. Den offisielle betegnelsen Kristent arbeid blant døve (KABD), og det er under dette navnet vi kjenner dem her hjemme. År 2000 ble samarbeidet med WOI brutt, og døvearbeidet en selvstendig misjonsorganisasjon, Deaf Ministries International (DMI), med hovedsete i Australia. I Norge brukes fortsatt navnet Kristen Arbeid Blant Døve eller DMI Norge.

Allerede våren 1979 ble den første døvemenigheten dannet i Inchon, havnebyen til Seoul. I dag er det antallet steget til 11, med like mange tilsatte medarbeidere i Sør-Korea,- de fleste av dem døve. De har også en Bibelskole for døve hvor flere av studentene håper å gå inn i full tids tjeneste, og et snekkerverksted og ei systue som ble startet pga den store arbeidsledigheten blant døve. Siste skudd på stammen er en leiketøyfabrikk. Koreanerne føler nå ansvar for å bringe evangeliet videre, og har begynt å sende ut sine første misjonærer.

Tidlig ble Lill og Neville (og dermed KABD) også involvert i døvearbeid på Filippinene. Det begynte med at de døve i Korea ga tiende av sine kollekter og ofringer og sendte dem til å hjelpe døve på Filippinene. Der blir svært lite gjort fra myndighetenes side, så i det distriktet hvor KABD’s to skoler er, nær Legaspi, finnes ingen andre tilbud for døve. Fishermen of Christ inc. ble dannet i 1983, med skoler i Ligao og Tabaco, samt døveklinikk i Legaspi. Skolene har omsider fått myndighetenes godkjenning til å drive alt fra barnehage til utvidet ungdomsskole, og i tillegg 4-årig high-school. Omkring 130 døve barn går på disse to skolene hvorav 40 døve barn bor på internatet. Elevene er integrert med omkring 250 fattige barn som heller ikke ville fått noen skolegang hvis de ikke kunne gå her. Myndighetene krever integrering, men gir likevel minimal støtte. Derfor er det svært viktig at barna kan ha sine faddere og skolen bli støttet utenfra. Skolen eier også 5,7 dekar land der de dyrker kokosnøtter og ris, og forsøker å sette istand en rismølle, slik at de kan tjene inn en del selv.

Det filippinske ekteparet Febe og Lito Gavia hadde visjonen og pågangsmotet til å starte og bygge opp disse skolene. I den sammenheng har de også startet to døvemenigheter i distriktet. I november 1993 døde Lito etter en tragisk trafikk-ulykke. Enken Febe bar da ansvaret alene, men har siden 1995 hatt hjelp av døve Aslaug Kristiansen fra Norge som er utlånt til KABD fra stiftelsen “hjemmet for døve”. Hun bor på enkelt filippinsk vis og er et eksempel for andre døve ved å vise at døve kan – både kjøre bil, være tolk og være misjonær i et land langt borte…

I det sørligste Filippinene, på øya Mindanao, har KABD siden 1995 drevet en blomstrende døvemenighet. Ekteparet Asuela er ansvarlige for dette arbeidet. De driver også et internat for døve elever fra landsbygda silk at de kan få gå på den statlige døveskolen i Davao. I elevhjemmet bor det nå vel 50 elever. Til døvemenigheten som også huses her, kommer 80-90 mennekser til gudstjenestene. Her drives Bibelskole og ledertrening. Utifra dette arbeidet er to andre små sentra opprettet. Høsten 2001 fikk Asuela beskjed om at de må finne seg nye lokaler, da utleieren hadde funnet en mer lukrativ bruk av tomten. De har funnet et meget godt egnet sted ikke langt unna, men trenger penger. Dette er for tiden det viktigste emnet for bønn og innsamling av midler.

For 10 år siden ble de første undersøkelser for evanselisering blant døve i Kenya gjort. Der har de mange gode døveskoler som også gir kristendomsundervisning, men etter endt skolegang er det dessverre få tilbud til døve. Det viste seg at de var ivrige etter å “høre” evangeliet. På korte tiden har det blitt 8 døve medarbeidere som har ansvar for hver sin døvemenighet. Mange er kommet til tro på Jesus og er blitt døpt.

I Uganda har KABD også møtt stor åpenhet. Det var lederen av døveforbundet som tok initiativet til kontakten. Den døve medarbeideren der, David Bulime har nå ansvaret for en døemenighet i hovedstaden Kampala. De får også holde møter på den offentlige døveskolen og på to rehabiliterings-sentre. Dessuten samarbeider de med døve i Kenya, Tanzania, Rwanda og Burundi. Å informere om AIDS er også en viktig oppgave i disse landene. Det er stor åpenhet for evangeliet, men så altfor få arbeidere. De ønsker å bygge en bibelskole for å utdanne flere, men først og fremst ber de om hjelp utenfra i startfasen. “Kom til Uganda”, var den inderlige appellen fra David Bulime.

Også fra andre steder i Afrika og Asia har det kommet forespørsler. Vi tror, sier Lill Muir, og har av erfaring fått se, at Gud nettopp i vår tid har åpnet en dør for evangeliet blant døve. “Denne store anledningen og utfordringen må vi ikke la gå fra oss. Derfor satser vi fremdeles i tro til Gud at Han vil fullføre sitt verk.”

I Japan har de 3 små døve-grupper. Den første døve-kirken i landet åpnet i Osaka i 1983. I mange år har de ledet alt på frivillig basis. Det var under sitt opphold i Japan som ung at Neville første gang fikk se hvordan døve mennesker selv ledet menighetsarbeid, Bibelskole og misjon, os ble inspirert av tanken på at døve selv kan formidle evangeliet på en strålende måte blant sine egne. Nå driver de bl.a. et prosjekt for å spre bibelen på tegnspråk på video.

Fra den spede begynnelsen i 1979 har Kristent Arbeid Blant Døve idag blitt en organisasjon med 140 medarbeidere, 130 døve-menigheter, 6 prekenplasser, 2 skoler med tilsammen 250 barn, 2 internat og en bibelskole, alt fordelt i 23 land på 3 kontinenter. Hver uke betjener menighetene deres omkring 2000 døve mennesker. Gjennom Lill og Neville Muir har Gud fått åpne mange dører, og de ønsker å sende sin takk til de frivillige giverne som stadig muliggjør denne tjenesten. Men først og fremst en takk til Gud som har vært med gjennom alle prøvelser i disse årene.