Av Gunnar Dehli
Burundi er et land i hjertet av Afrika. Åtte – ni millioner men-nesker bor her. Hvor mange som er døve, vet ingen. At det er mange, det vet vi. Likevel, her finnes det ikke noe offentlig skoletilbud til døve.
Skolen etableres i nært samarbeid med foreldre i området, og det inngår i programmet at foreldrene skal få opplæring i tegnspråk, slik at de kan lære å kommunisere med barna sine.
Her vil det være behov for flere nye støttepartnere!
Foreldre ivrer for det nye skoleprosjektet.
Foreldrene lyJet interesserte til Gunnars erfaringer som far til en døv.
Spente barn. Snart skal de få begynne på skolen.
Det finnes to private skoler for døve i landet. De ligger i de to største byene i Burundi, Bujumbura og Gitega, men heller ikke disse har kvalifiserte, tegnspråklige lærere. Denne mangelen på utdanningstilbud for døve gjør at DMI nå i oktober vil starte et pioner-prosjekt, en ny skole i Cibitoke-provinsen, der det finnes mange døve barn.
Foreldre og barn klare for oppstart av ny skole i oktober.
Foreldre og barn klare for oppstart av ny skole i oktober.
Evangelist Israel (t.v.) er den første døve i Burundi som tar universitetsutdanning. Fabien (t.h.), DMIs leder i Burundi, var den første døve som tok videregående, begge uten tolk!
Aline, døv, ble lærerutdannet i utlandet.
