Av Gunnar Dehli
DMIs samling for ledere og evangelister i Kigali, Rwanda.
Over 300 000 barn ble foreldreløse i Rwanda etter folkemordet for 20 år siden. Flere av disse barna var døve.
– Vi vet mye om det å være foreldre-løs, forteller de døve lederne i DMI-menighetene i Rwanda. Mange vokste opp uten foreldre etter folke-mordet. Andre døve er blitt foreldreløse fordi de er blitt kastet ut av hjemmet. Foreldrene mener slike barn ikke er verdt noe.
Flere døve kommer fra muslimske hjem, der familiene nå forakter dem etter at de begynte å tro på Jesus. Menigheten er blitt deres nye hjem og familie.
Noen av disse døve lederne har også åpnet sine egne hjem for unge, foreldreløse døve. Uwera er en av dem. Hun fikk en ny familie hos de to døve søstrene Alphonsine og Marie Goreth etter å ha levd på gata i årevis. Hun hadde aldri gått på skole, visste ikke hva hun het eller hvor gammel hun var. Søstrene har gitt henne navn, en alder og lærer henne nå tegnspråk og praktisk arbeid.
Søstrene Alphonsine og Marie Goreth har gitt foreldreløse Uwera et hjem.
En foreldreløs student i 20-årene ble dårlig under en ungdomsleir vi arrangerte. Han måtte på sykehus.Stor takknemlighet over å få besøk på sykehuset.
– Vi må besøke han, så han vet at han ikke er alene, sa Gerhard (t.h. i bildet over). Gerhard vet hva dette betyr, han mistet selv mor og far og alle sine sju søsken under folkemordet. Da vi besøkte unggutten, gråt han av glede over å se oss.
For disse menneskene er bibelverset her blitt en realitet:
«Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.»
Joh. 14, 18
DMI i Rwanda:
Claire Marie Uwineza (t.v.) er den eneste døve pastoren i Rwanda, her sammen med Josephat Mulongo, døv pastor i Kenya (midten) og tolk for Gunnar Dehli (t.h.)
Besøk på The Genocide Memorial i Kigali, Minnesenteret for folkemordet i 1994. Ca. 260.000 mennesker er begravet her. Totalt ble over en million mennesker drept.
