Av Gunnar Dehli
– Jeg vet ikke hvor mye jeg kan være til hjelp. Jeg kan ikke så veldig mye data, skjønner du, men jeg stiller gjerne opp som frivillig på kontoret likevel!
Dette var beskjeden som kom fra Else Marie da DMI Norge skulle etablere eget kontor i november 2011.
Og Else Marie kom trofast de fleste dagene i uka. Selv om hun hadde nådd godt voksen alder og kjente at helsen ikke var like god som tidligere, trosset hun vær og føre og stilte opp. Slitsomt kunne det være. Hun måtte ta både buss og trikk, men når hun gikk forbi kontorvinduene våre, smilte hun alltid bredt og vinket inn. Like etterpå fyltes lokalene av kaffeduften, og kl. 12 kom beskjeden om at eggene var kokt og lunsjen klar.
Else Marie førte gavelistene og holdt kontroll med adresselista vår. Mer nøyaktig listefører kunne vi ikke fått, og var hun usikker på noe, satte hun igang grundige sjekkerunder. Nøyaktighet hadde hun lært gjennom mange år som ansatt i Postbanken.
Etter hvert kom det også flere frivillige til kontoret, hørende ungdom som ikke kunne tegnspråk. Men Else Marie, som har vært døv siden tidlig ungdomsalder, lærte dem opp. I dag ser vi at flere av disse ungdommene sitter og snakker med døve, mye takket være Else Maries innsats.
DMIs arbeid ble tidlig en hjertesak for Else Marie. Derfor har hun også i en årrekke vært med i styret. Kontor-innsatsen må hun imidlertid avslutte nå, på grunn av en skulderoperasjon.
– Men det går bra, nå har det jo kommet mange frivillige, smiler hun.
Stor takk for pioner-innsatsen på DMI-kontoret, Else Marie!
