Av Gunnar Dehli
Når de har penger bygger de litt mer på elevhjemmet i Cagayan de Oro. JRs håp om et nytt botilbud vokser.
Når foreldre kommer og leverer sine døve barn på trappa der du bor, hva gjør du da? Når det ryktes at du bryr deg om døve, hvordan takler du da at folk også kommer med blinde? Når det etterhvert blir 27 ungdommer i huset ditt, hva da?
Han kalles bare JR. Han heter nemlig det samme som faren, Joshua Asuela. JR har vokst opp på DMIs døveskole i Davao der foreldrene hans var ledere. Å leve og arbeide blant døve er hans liv. Da han stiftet familie i Cagayan de Oro (CdO), var det naturlig for ham å starte prosjekter som ga døve arbeid og DMI inntekt lokalt. Han startet opp med smykkeproduksjon med ferskvannsperler, griseavl og jordbruk på en gård utenfor byen, pluss et stort prosjekt med rågummi-produksjon. Men så begynte skoleelevene å komme. I fjellbygdene omkring er det mange fattige familier som verken klarer å brødfø sine døve barn eller langt27 døve ungdommer fraktes daglig til skolen i denne lille pickupen. Dermed får de viktig undervisning, men de ønsker seg en brukt, billig, filippinsk jeep-buss. mindre å betale skolepenger for dem. De setter sitt håp til DMI. JR har skaffet dem skolegang på en offentlig spesialskole en times kjøring unna. Hver dag stues ungdommene sammen på lasteplanet på pickupen. For tiden leies et lite soverom i et nabohus for guttene. Jentene fyller stua der familien bor. Alle ligger på gulvet. De hadde tidligere noen madrasser, men en tyfon tok dem. Svigerforeldrene til JR har stilt tomt til disposisjon for bygging av elevhjem. Med litt penger fra DMI har de nå satt igang. Å fullføre koster 60.000 kroner.
________________________________________________
Madrasser til de unge i CdO
Glimt fra gutteinternatet
Slik sover ungdommene, på stråmatter
på betonggulvet. En skitten skumgummimadrass
er alt som ble berget
etter tyfonens herjing.
Vil du bli med på madrass-dugnad?
En madrass med vannavstøtende
trekk, pute og teppe koster 200
kroner.
Du kan merke gaven «madrass».
