Av Lill Muir
Gjester, elever og stab ved døveskolen i Kalay. Myanmar
Utenlandsbesøk er topp for elever og lærere på DMIs døveskole i Kalay. Det er noe som ikke skjer så ofte …
Skolen ligger langt nord-vest i landet og reisen dit kan bli ganske kronglete om flyene ikke går.
I februar fikk skolen besøk av en gruppe fra Australia, noen døve og noen hørende. En lærer fra døveskolen i Melbourne var også med. Bedre kunne det ikke bli! Det bor spesielt mange døve i denne delen av landet. Døve voksne her har ikke fått noen til-rettelagt undervisning og bruker bare hjemme-lagde tegn. Våre elever i Kalay er første generasjon døve i regionen som lærer tegnspråk og får skikkelig skolegang! En gledelig utvikling! Det nytter å drive skole…
DMI-skolen i Myanmar – nytt navn og mange aktiviteter
Skolen i Kalay har fått et nytt navn som vi ved første øyekast ikke likte. Navnet uttales “Muirs” skole og betyr på deres språk “en lykkelig plass”. Altså heter den nå “Lykke-plassen skole”, og det er virkelig et gledens sted!Begeistring over ny ball
Skolen har vokst til ca. 35 elever. Engelsk er også kommet på timeplanen nå, og inter-essen er stor for å lære fremmede tegn. Elevene har vært med på «sangoppvisning» på tegnspråk i en lokal kirke og i en landsby i nærheten. Det er blitt tradisjon å holde påskeleir for døve på skolen. Da deltar også flere fra døvemenigheten i landsbyen Pintaw Oo. Drama er populært, og er en fin måte å uttrykke påskebudskapet på. For bare noen få år siden ville en slik samling vært helt utenkelig. Takket være det nye skolebygget og en engasjert stab, kan vi glede oss over det som nå skjer for døve i denne delen av Myanmar. For dem er dette virkelig blitt et lykkelig sted.
To elever i Kalay og en døvetolk fra Australia lærer hverandre nye tegn
