Farshjerte ukene i Rwanda og DR Kongo

av Gunnar Dehli
Noe av det som har vært særlig sterkt å se under Farshjerte-skolene vi har hatt både i Rwanda og I Kongo, er hvorviktig budskapet om tilgivelse fra hjertet har vært. Fremdeles sitter det sår igjen etter folkemordet i Rwanda for 25 år siden. Flere opplevde nå å få tilgi.
Mange har også opplevd avvisning, forkastelse og undertrykking i sine egne familier på grunn av at de er døve. Dette har ført til at de har lukket sine hjerter i forhold til foreldre og nærmeste familier. Vi fikk høre mange vitnesbyrd fra deltakerne om at de nå hadde tilgitt og selv ville be om tilgivelse for sine harde hjerter. Flere sprudlet av glede over nå å kjenne en helt ny frihet.
Enkelte sto også fram og ba hele forsamlingen om tilgivelse for at de hadde oppført seg som en foreldreløs, en som bare var opptatt av å karre til seg makt og posisjon, men som nå hadde oppdaget at han har en Far som vil at han skal få leve som sønn. Dette førte til gripende forsoning mellom mennesker.

16 unge døve døpt i Goma
Det siste vi fikk være med på i Kongo på denne reisen var dåp. Det er alltid en stor glede å få være med på å døpe unge mennesker. En gruppe ungdommer hadde fått undervisning i døvemenigheten og var nå klare for dåp. Med nikk og klare, tydelige tegn, bekreftet alle de 16 troen på Jesus og at de ville være Guds barn. Etterpå var det lovsang på tegn og mange ansikter som strålte.

Bryllup i Goma
En av de døve som etterhvert har tatt mye ansvar i menigheten, og som ble velsignet til diakonitjeneste, heter Paluku. Han er forresten kjent som en meget dyktig snekker og ble hyret inn til å bygge tilbyggene på skolen vår i Beni i fjor.
Han giftet seg med sin Shuka under vårt besøk i Kongo i mai. Det spesielle var imidlertid at de har levd sammen i mange år, har ni barn og flere barnebarn.
Presten som viet dem nå, sa i vielses-talen at de hadde levd et «banditt-ekteskap», men at de nå ble gift på ordentlig.
”Når en mann bare tar seg ei kone uten å feire bryllup og uten å betale medgift og få foreldres og families velsignelse, er det tyveri,” erklærte presten. Når Paluku og Shuka nå var blitt kristne, ville de ordne opp i dette. Et visst antall geiter var nå betalt til Shukas foreldre og alle de par hundre gjestene kunne glede seg over giftermålet.