Neville Muir og Gunnar Dehli har nettopp gjort en reise til Zambia. Vi har fått oppdatering om Maliza, gutten på cirka 11 år, med alvorlig grad av cerebral parese og døvhet. Hvordan er det å vokse opp i Zambia i 2016 med en så alvorlig funksjonshemming?
Han ble «funnet» av DMI, da han bokstavelig talt krabbet rundt i søle og støv. Han har en familie, en fattig familie, som ikke har ressurser til å hjelpe gutten. DMI sørget for at han fikk komme til skole. Han fikk rullestol, og han ble bokstavelig talt «reist opp» på et plan med mulighet til læring og kontakt med mennesker omkring seg. Når det er
skoleferie reiser Maliza hjem.
En av DMIs døve medarbeidere følger ham på en strabasiøs reise med buss og taxi tvers over Zambia for å overlevere ham til foreldrene. Og det var på et besøk hos familien nå nettopp, at Neville og Gunnar møtte gutten som var hjemme på ferie. Rullestolen var pent satt til side, og han krabbet igjen rundt nede på bakken. Men når ferien er over er det ny reise tilbake til skolen og elevhjemmet.
Vi forstår at Maliza trenger familien sin, og den omsorgen de kan gi, men han trenger også noe mer. Han er glad for å komme tilbake til skolen igjen og fortsette å lære, utvikle seg, og være del av et fellesskap der. Men hans skoletilbud koster en del.
Jeg gjør en kort sammenligning med Norge. For noen år tilbake kostet en vanlig norsk grunnskoleplass kommunen cirka 50 000 kroner i året. En plass for en «vanlig» døv elev på en av spesialskolene kostet da ca 500 000, altså det tidobbelte. Mens for en elev med andre funksjons-hemminger i tillegg til døvhet, ville kostnadene være mellom 1 og 2 millioner. Det er lønn til personalet som koster mest. Det er blant annet behov for større lærertetthet.
Slik er det også med Maliza i dag. Det koster drøyt 4000 i måneden eller cirka 50 000 i året å gi ham et godt tilbud. Et tilsvarende tilbud i Norge i dag ville fort kommet opp i en million kroner eller mer i året. I DMI er det mange utfordringer, og mange villige hender både i Norge, og ute på feltene møter utfordringene. Men økonomien er til tider en stor begrensning. Vi kan spørre oss selv: Har vi råd til å betale for Maliza videre utdanning, når det er så mange andre behov? Vi kan også spørre: Har vi råd til å la være?
Det vi trenger nå er flere faddere som ønsker å støtte Maliza. I dag har vi cirka 500 kroner i fast støtte til gutten i måneden. Vi trenger flere faddere for ham. Hvis flere melder seg, og det skulle komme inn mer penger enn vi trenger, vil vi bruke overskuddet til et fond for guttens fremtidige utdanning og voksenliv. Hvorfor gjør vi dette?
‘‘ Vi trenger ikke forstå så mye av hva Maliza kan gi tilbake til samfunnet. Vi kan rett og slett bare gjøre det av kjærlighet. «For det du har gjort imot en av disse mine minste….» ble det en gang sagt. Og det står fremdeles ved lag. ’’
Den som vil støtte Maliza kan gjøre det via DMI-konto: 1202.22.18326.
Merk gaven: ”Maliza”.
Du kan også Vipse engangs-gave, send den til DMI Norge eller til nummer 10753. Merk gaven: ”Maliza”.
Vi vil gi dere løpende oppdatering om Maliza situasjon, og håper at finansieringen av hans tilbud snart får en forutsigbar og god ramme.
