Denne DMI bloggen har som mål å fortelle om de døve barna, lærerne, pastorene, skolene og kirkene som DMI støtter i utviklingsland. Gjennom deres fantastiske historier håper vi å oppmuntre til å støtte dette arbeidet. Vi håper du vil dele bloggen med vennene dine!
Jeg er hypnotisert av dansen til jenta på podiet i kapellet. Hun beveger seg så nydelig – tydelig med en usigelig glede – og jeg tenker med meg selv at dette er ekte tilbedelse. Jeg må høre hennes historie.
Jiselle Sanchez har en drøm og drømmer er viktige. Hun drømmer om å bli pastor. Hun begynte i barnehagen på The Fishermen of Christ Learning Center for døve her i Ligao, Filippinene, da hun var 3 år gammel og drømmer som oftest er fjernt fra virkeligheten. Men nå er hun 21 år og skal snart gå ut av 12. klasse og hun har fremdeles denne store drømmen, en drøm som med Guds hjelp en dag kan bli virkelighet.
Men det har vært en lang og vanskelig vei til nå og Jiselle har vært gjennom mange vanskelighet for å komme dit hun er i dag.
Hun er den niende av ti barn. Hun hadde en god oppvekst i en kjærlig familie, men hun var den eneste som var døv og det gjorde livet frustrerende mer enn en gang.
Hun lengtet desperat etter å være en del av søsknenes fellesskap og å vite hva de snakket om. Snakket de til henne? Snakket de om henne?
Jiselle Sanchez.
Så Jiselle har hatt personlige utfordringer, selv i en kjærlig familie.
Som barn var hun liten, tynn og ofte syk. Hun hadde et forstørret hjerte som gjorde at brystkassen var deformert og utstående, noe som ga henne en litt merkelig holdning. Hun måtte gjennom 2 operasjoner for å rette på dette (den første var ikke vellykket) Hun hadde også problemer med synet. Et rennende høyre øye var til stor ulempe og gjorde at hun ble ertet. Dette ble rettet på med en smertefull operasjon, men heller ikke denne var uten komplikasjoner.
Så Jiselle har hatt fysiske utfordringer.
Det meste av livet har Jiselle gått i en kirke for hørende sammen med moren, men hun fikk ikke med seg noe av det som skjedde så hun følte det meningsløst og kjedelig. Hun var desperat etter å skjønne hva pastoren snakket om, hva forsamlingen ba om, hva sangene som ble sunget handlet om, men hun hadde ingen mulighet til å forstå noe av det og hun følte seg tom innvendig.
Så Jiselle har hatt åndelige utfordringer også.
Det er her DMI kommer inn.
Hadde det ikke vært for denne skolen og kirken her så hadde Jiselle – selv med en kjærlig familie som ville henne vel – forblitt uten utdannelse, uten håp og uten drømmen hun har om å bli pastor og på den måten være med å forandre livene til andre.
På skolen har Jiselle lært tegnspråk, hun har lært å studere, å sosialisere, å tilbe og å våge og drømme. De siste årene har hun vært med i døvekirken som er assosiert med skolen og hun elsker det. Hun lengter etter å lære om Gud og om hvem Jesus var og er. Hun er ivrig etter å ta igjen for alle de årene hun gikk i en kirke for hørende og ikke kunne forstå noen ting. Med en gang hun hørte – og forsto – Guds ord, rørte det ved hjertet hennes og hun søkte Gud med en usedvanlig lidenskap og begynte å erfare Kristus selv.
Men opplever man mye velsignelse blir man også prøvet.
Hun forteller at noen hørende prøvde å få henne på andre tanker med stygt snakk og fristelser. I en tid da hun var i utvikling selv var det skremmende og forvirrende. Til og med i sin egen familie ble hun utsatt for alkohol og gambling.
Så hun har hatt verdslige utfordringer også.
Men Gud har brukt alle disse utfordringene til å styrke drømmen hennes, og de ansatte i DMI har lært henne at et liv i Kristus er det eneste livet det er verd å leve. Det å gå på skolen her og tilhøre menigheten hjelper henne å leve i velsignelsen som Gud har planlagt for henne.
Jeg ser et glimt av denne velsignelsen i livet hennes her på podiet mens hun danser. Hun er i sitt rette element, helt uten hemninger, og hun er fantastisk! Du kan se hvor høyt hun elsker å danse. Du kan se hvor høyt hun elsker Gud. Det føles som en slik hengivelse er bortkastet på dette lille stedet. Hele verden skulle sett henne danse!
Men Jiselles tilbedelse går mye lenger enn dansen. Den når drømmen hennes. Hun ser framover og holder fast på håpet om en gang å bli pastor. Hun ønsker å fortelle om Kristus til døve slik som pastor Arnel har gjort for henne. Hun forstår at for å komme dit må hun studere mye mer og gå i lære, men uansett så ønsker hun å dele Jesu kjærlighet med andre døve.
Jeg kan ikke tenke meg noen bedre drøm for henne, eller en større suksess for DMI.
