Nyheter fra Neville Muir

Oversatt av Eva Kinn He
Kjære venner!
Dette skulle være en oppsummering av det som har skjedd den siste tiden, men hvis jeg skriver litt om alt det som har skjedd de siste månedene blir det altfor mye! Jeg vil derfor dele noen få korte glimt med dere. Kona mi, Lill, Ian, vår sønn og jeg har akkurat kommet hjem fra 4 uker i Korea, Japan og Kina og jeg vil fortelle om noen av høydepunktene fra denne reisen.
Her ser dere meg (bilde nr. 1) i hvit prestekjole og hansker – jeg ligner på paven! – og noe som ligner en hvit hodepryd (det er bare en due som står bak meg). Dette er fra en nattverdgudstjeneste.
Våre fantastiske koreanske troende betalte for reise og opphold i alle tre landene. I utgangspunktet skulle vi besøke Korea for å delta på 35 års jubileet i Kangwha menighet som jeg startet….. ja, for 35 år siden!
Vi bodde hos Doo Hyong (som står i bilde nr. 2) og Kumiko som lot oss få låne soverommet deres. De hadde til og med skaffet en seng slik at jeg slapp å sove på gulvet. (I Korea sover man tradisjonelt på en madrass på gulvet.) Leddgikten min gjør det umulig for meg nå å komme meg opp fra madrasser på gulvet.
Vi deltok på mange middager og traff tidligere arbeidere, nåværende arbeidere, venner og mange troende i de tre landene vi besøkte. Overalt fikk vi mulighet til å dele hva Gud har gjort gjennom DMI, i både hørende menigheter og i døve-menigheter.
Fra Korea dro vi videre til Japan der vi bodde hos Alayne og Hidehiro. Alayne hadde brukket håndleddet og kunne ikke kjøre bil, men holdt likevel ut med oss i 10 dager og reiste med oss til alle møtene i Kyoto, Osaka, Nagoya og Hamamatsu.
Hidehiro, datteren Rebecca og jeg delte på kjøringen. Det var flott å være sammen med Keiko og Jack Marshall også. Jack fylte 89 år nylig, men taler og er aktivt med fremdeles. Hans hjelp var helt grunnleggende da vi startet DMI for ca 40 år siden.
Situasjonen i et veldig stort land i Øst-Asia begynner å bli vanskelig igjen, så derfor skriver jeg ikke navnet på landet. Atter en gang ble besøket til velsignelse og spesielt da jeg hadde gleden av å ordinere en av våre døve menn i en by nær grensa til Thailand. Han hadde vært kriminell og i fengsel. Mens han var i fengsel ble kjæresten hans kristen og hun ledet han til tro etter at han ble løslatt. I dag er han en av lederne i forsamlingen og nå er han også ordinert. (Det er han som holder blomsterbuketten i det siste bildet her nedenfor).
Joeys bestemor er en trofast gammel troende. Hun holdt fast ved troen under kulturrevolusjonen og er en fantastisk forbeder og støttespiller for DMI.
Mannen hennes, som døde bare en uke før vi kom, var lege på det lokale CIM (China Inland Mission) sykehuset. Under kulturrevolusjonen ble han paradert gjennom gatene og hånet, men han holdt fast ved troen.
Gud velsigne dere,
Neville