Denne DMI bloggen har som mål å fortelle om de døve barna, lærerne, pastorene, skolene og kirkene som DMI støtter i utviklingsland, og oppmuntre til å støtte arbeidet ved å fortelle deres fantastiske historier. Del bloggen med vennene dine!

Inntil nylig ville det vært dårlig gjort å gi en telefon til en som var døv. Nå derimot, med smarttelefoner og videosamtaler er telefoner et fantastisk verktøy for døve til å kommunisere med hverandre.

Bildetekst: Lian i samtale med kjæresten

Jeg oppdaget dette tidlig i mitt opphold på DMIs Muir skole for døve i Myanmar da jeg gikk inn på gutteinternatet for å se hvordan det så ut der. Alle barna var ute og lekte og jeg var helt alene, i hvert fall trodde jeg det. I hjørnet av rommet, uvitende om at jeg var der (og alt annet for den saks skyld) satt en ung mann lykkelig i sin egen verden mens han snakket med kjæresten på tegnspråk på telefonen.

Bildetekst: Lians liv har blitt totalt forvandlet.

Teknologi på sitt mest nyttige!

Jeg har sett denne unge mannen rundt omkring på skolen. Han virker stille og beskjeden, men allikevel utstråler han en rolig selvtillit, så jeg ønsket å bli litt bedre kjent med han. Han heter Biak Lian Mang (Lian). Han er den eldste av fire brødre og vokste opp i et bortgjemt område av Myanmar, der han det meste av tiden var på jakt sammen med faren og brødrene. Her hadde han en god barndom, men som den eneste døve i familien og lokalsamfunnet følte han seg etter hvert avvist av vennene sine og i en veldig stille og ensom verden. Han visste ikke engang sitt eget navn. Uten venner, skolegang, og bare med begrenset inkludering i sin egen familie begynte han å mislike og være døv, han følte alt var håpløst og hatet livet sitt.

Lian fikk ingen skolegang og hadde ikke noe meningsfull kommunikasjon med noen til han var 13 år gammel. Det er en tøff start på livet! Men så ble han introdusert for DMIs skole i Kalay og det var da en fantastisk forandring skjedde.  For å si det enkelt så blomstret han opp. Han fikk et nytt liv. Han lærte tegnspråk. Han fikk venner. Han møtte omsorg. Han elsket skolen og jobbet iherdig. Så fant han en tro som forandret livet hans. I Lian ser vi selve essensen av hva DMI handler om: liv som forvandles totalt gjennom et omsorgsfullt fellesskap og tro på Jesus.

Men det er ikke alt

Denne forsiktige unge mannen har greid noe få andre har oppnådd. I fjor var han en av to døve ungdommer i hele Myanmar som ble uteksaminert fra en offentlig videregående skole (for hørende). Det er en fantastisk prestasjon og han var den første fra Muir skole for døve som nådde denne milepælen. Jeg gir han overstrømmende gratulasjoner og han gir meg et sjenert smil.

Denne mannen er som en løk. Når man tror man har funnet noe ekstraordinært ser man videre og oppdager noe annet som gjør en stum av beundring.  Lian forteller meg om troen sin og jeg føler ydmykhet i møte med en så ung mann som har kommet i gang med skole og utdannelse så sent i livet og likevel har en så moden forståelse av det han tror på.

Da han gikk i 8. klasse kom han til tro og tok imot Jesus ved hjelp og veiledning av Monday og andre lærere ved skolen. Han dro da av gårde på egenhånd til den hørende pastoren i nærliggende Pinto og ble døpt der. Det er flott å høre historier som denne, men de er ofte en klisje med lite innhold. Så jeg spør han om hva han mener er det viktigste uttrykket for tro: bønn, tilbedelse, bibelstudier, evangelisering osv. Han ser rolig på meg og forklarer at alt dette er like viktig for å ha en sunn tro og et godt forhold til Gud. Det er viktig å finne balansen mellom alle disse tingene forklarer han, og tilføre dem de forskjellige delene av livet. Jeg er imponert.

Bildetekst: Lian hjelper på kjøkkenet mens han forbereder seg til undervisning

Hva med framtiden?

For øyeblikket jobber Lian som assistentlærer på skolen, men hvor vil utdannelsen hans føre han? Hvilke ønsker har han for framtiden? Han svarer at han ønsker å bli hvor han er og fortsette å undervise på skolen. Det er ikke fordi det er det letteste valget eller noe å falle tilbake på og det er definitivt ikke en vei til rikdom. Tvert imot, Lian har både muligheten og evnene til å nå langt. Men han føler en så stor takknemlighet til DMI og skolen for at han har fått det livet han har nå at han ønsker å gi noe tilbake. Han ønsker å bli på skolen så han kan hjelpe andre barn og oppleve en forvandling i livet slik som han gjorde, en forvandling fra et liv han hatet til et liv han elsker. Det er ingen større belønning enn det.

Men det å snakke med kjæresten kommer som en klar nummer to, så med en gang dette intervjuet er over bærer det opp trappa for å fortsette telefonsamtalen med henne.

kr