Det er et år siden vår kjære grunnlegger av DMI, far og venn, Neville Muir døde. Som vi savner han! Vi savner hans kjærlighet for evangeliet og for tegnspråk, hans apostoliske gaver, hans fantastiske form for humor, hans medfølelse som ikke kjente noen grenser, hans utrettelige hengivenhet, hans herlige feiltrinn, hans ydmykhet, hans fortellinger om fortiden og visjoner for framtiden. 12. november 2020 var en trist dag for oss alle. Vi mistet en helt spesiell person. Det var også en tid for å kjenne på takknemlighet for at vi hadde kjent og levd sammen med en helt spesiell person. Han rørte ved hjertene til oss alle.
Etter Nevilles død mottok vi flere hundre hilsener og vitnesbyrd. Mange av disse kunne leses i vårt nyhetsbrev for desember 2020, mange flere kunne leses på nett. Alle skrev det samme, men på mange forskjellige måter: Neville minte oss alltid på hva Jesus ville gjort.
På grunn av Neville fortsetter vi arbeidet med å gjøre hva Jesus ville gjort. Dette nyhetsbrevet er et vitnesbyrd om det arbeidet Neville startet, og som fortsetter etter hans død. Det er et vitnesbyrd om døve som er blitt berørt, frelst og myndiggjort. DMIs arbeid hedrer Neville og er til Guds ære.
Våre varmeste tanker går til Lill og familien i denne vanskelige tiden.
Siste nytt fra familien Muir
En varm takk til alle våre støttespillere som har uttrykt kjærlighet og omsorg for Lill og Ian i løpet av de siste 12 månedene. Vi ønsker med dette å fortelle litt om hvordan de har det. Lill har gått gjennom dette siste året med utrolig stort mot og en sterk tro. Det har vært mange tunge og triste stunder og sorgen er stor, men hun har funnet mye å glede seg over til tross for sorgen. De siste månedene har vært vanskelige da nedstengningen av Melbourne har hindret henne i å delta på de sosiale aktivitetene hun vanligvis er med på. Men hun setter av tid hver dag til å spille piano, gå turer og delta i Bibelstudium på nett som menigheten hun går i legger ut hver ettermiddag.
Lill har opprettholdt kontakten med DMI. Hun hjelper til med nyhetsbrevet og er observatør på styremøter – hun har blitt veldig dyktig på å finne ut hvordan hun kan delta på Zoom!
For Ian har det vært veldig vanskelig å venne seg til et liv uten sin kjære Papa, men det er mange ting å takke Gud for og glede seg over også. Ian har nå fri fra jobben en dag i uka og tilbringer den sammen med sin assistent. Dette har gjort det mye lettere for han å greie de fire andre dagene på jobb. Selv i løpet av perioden med nedstengning har han hatt tillatelse til å tilbringe tid sammen med assistenten, selv om det kanskje bare har vært for en takeaway lunsj og en tur i parken.
Ian har videosamtaler med andre i familien hver dag for å sjekke hvordan de har det og for stolt å vise fram maten han lager to ganger i uka sammen med assistenten. Neville ville vært begeistret over å se hvor langt Ian har kommet språklig dette året. Behovet for å kunne spørre om hjelp når han har det vanskelig og for å kunne støtte og hjelpe Lill, samt samarbeidet med språkterapeut og psykolog, har gjort at han har kommet mer ut av skallet sitt og har blitt mye mer komfortabel med å kommunisere med andre. Ian ser fram til at nedstengningen skal ta slutt så han kan invitere brødrene sine på filmkveld og ta med familien ut på favorittkafeen.
Vær fortsatt med å be for Lill og Ian, og for resten av familien som hjelper og støtter dem.
